Den siste tiden har sitatet «not all men, but all women» florert over sosiale medier (Papcun, 2021). Hverdagen til oss jenter og kvinner består av mye mer trakassering enn mange kanskje er klare over.
For bare noen få dager siden stod jeg på togstasjonen på Oslo S. Jeg stod og ventet på toget, med airpods i ørene og hørte på en podcast. Det var ganske tidlig på dagen. Jeg er ikledd en oversized jakke, løse bukser og munnbind. Noen sekunder etter at jeg stilte meg under rutetabellen, merket jeg fort at en eldre mann stirret på meg. Dette er ingen ny opplevelse. Han får seg til å gå forbi meg flere ganger. Han kommer ganske tett innpå, og stirrer meg dypt inn i øynene for hver gang han går forbi.
Hendelser som dette tar plass i hverdagen til enhver kvinne og jente.
Selv om intensjonene til vedkommende kanskje ikke var å gjøre meg ukomfortabel, er det likevel utrolig ubehagelig. Det er selvfølgelig lov å kunne ta kontakt med en fremmed kvinne eller jente i offentligheten, på en respektabel måte. Men dersom vedkommende ikke viser interesse, eller blir ukomfortabel, må man kunne lese mangelen på interessen og akseptere det på en god måte. Det blir vanskeligere for hver gang å se skille mellom gutter og menn med gode og dårlige intensjoner. Altså de som på et respektabelt vis ønsker å bli kjent med deg. Og de som invaderer vårt «personal space». For det spiller ingen rolle hva vi tar på oss. Eller til hvilken tid vi befinner oss ute. Det er alltid en kommentar å få slengt etter seg, eller stirrende blikk som forfølger deg.
Jeg kan oppriktig ikke telle på ti fingre, hvor mange kommentarer jeg har fått ropt etter meg i Oslos gater. «Habibi». «Ey du er pen as». «Damn girl», «Du er deilig». Er det meningen at vi skal ta dette som komplimenter? Forventer de takknemlighet? Dette er ikke komplimenter. Det er ukomfortabelt og ekkelt. Ikke minst føler vi oss mindre trygge ute i offentligheten. I hvilken verden virker det greit å rope etter unge jenter på gata. Jenter som er på vei til jobb. På vei til skolen. På vei hjem. På vei til å møte venninner. Eller bare ønsker å gå seg en tur i finværet.
Det er viktig at vi begynner å gjøre både unge gutter og menn, oppmerksomme på ubehaget vi kjenner på under slike omstendigheter. Det er også viktig at vi oppfordrer flere gutter og menn til å være mer oppmerksomme på hvordan jenter og kvinner blir behandlet ute i offentligheten. Til og med å oppfordre dem til å steppe inn om de observerer dette skje. Det er blikk, kommentarer og forfølgelser, konstant! Og jeg vet at mange jenter gruer seg for hver gang de må sette foten utenfor huset.
Vi er døtre. Vi er søstre. Vi er mødre. Vi er tanter. Vi er venninner. Vi er mennesker. Vi har vokst opp i dette landet, i denne byen. Vi har gått på skole her. Fått vår første jobb her. Og utviklet oss til å bli den vi er i denne byen. Skal vi ikke få lov til å være trygge i våre gater også da?
Jeg bønnfaller hver eneste forelder om å ta en prat med deres sønner.
Gjør dem oppmerksom på at slik oppførsel er uakseptabel. Det er ikke greit å stirre ihjel en fremmed jente. Det er ikke greit å rope etter å gi såkalte «komplimenter» til fremmede jenter. Det er heller ikke greit å følge etter jenter. Det er ikke greit å tute etter jenter du kjører forbi. Det er ikke greit! Hele mitt liv har jeg fått beskjed om at det er jeg som må gjøre noe for å unngå disse tingene. Jeg må kle meg mer anstendig. Jeg må bare gå ut mens det er lyst og helst i folkemengder. Jeg burde alltid være med noen når jeg er ute. Jeg må holde nøkler mellom fingrene, når jeg går alene i mørket. Jeg må låse bilen, med en gang jeg setter meg i den. Jeg må gjøre alt, for å unngå å sette meg i en slik situasjon. Hvor er logikken i det?
Jeg oppfordrer også dere menn til å sette bedre eksempler for unge gutter. Slik oppførsel av menn og gutter blir som oftest rettferdiggjort. Hun var halvnaken eller så var hun ute for sent. Det skal ikke rettferdiggjøres. Gutter er ikke tøffe eller flinke hvis de gjør slik. Dette er kjønnsnormer vi må bli kvitt. Denne holdningen kommer frem hos gutter som ser det skje rundt dem. Enten det er fedre eller onkler, finnes roten som oftest i oppdragelsen. Jeg er ingen oppdragelsesekspert, men jeg vet med sikkerhet at vi kan få til en endring. Så lite som å lære gutter at det ikke er greit å stirre eller «komplimentere» jenter ute på gata, kan gjøre en stor forskjell. Og disse kommentarene kommer gjerne fra menn og gutter som tror de kan få en respons på det. Men dette er ikke måten å bli kjent med noen på!
Dette er dessverre verden vi lever i. Og dette er ingen ny informasjon, og derfor håper jeg så inderlig at hverdagen til våre fremtidige jenter blir bedre enn vår i dag. Kjære gutter og menn der ute, forstå hvilket alvorlig problem dette er. Forstå at vi verdsetter dere, og vi vet at det ikke gjelder alle menn. Men det gjelder hver eneste kvinne, og hver eneste jente.